- Cowab
- Blogg
- Gründertips
- Derfor overlever ikke norske bedrifter
Derfor overlever ikke norske bedrifter
De fleste norske bedrifter som etablerer seg overlever ikke. Hvorfor er det sånn, og hva kan man gjøre for øke sjansen for at bedriften skal klare seg?
Som samfunn er vi avhengige av at bedrifter lykkes, for å skape verdier og arbeidsplasser. Det betyr at vi må tilrettelegge for etablering og vekst, og at de som starter bedriftene gjør kloke valg underveis.
I dag er det slik at etter fem år er det bare 26% av nyoppstartede bedrifter som fremdeles eksisterer. Med andre ord: Bare 1 av 4 bedrifter overlever i fem år eller mer! Faktisk er det slik at over halvparten av bedriftene har gått dukken allerede innen et år etter at de ble startet.
Tallene kan virke dystre, men det finnes både regionale forskjeller og variasjoner mellom selskapsformer. For eksempel har aksjeselskaper størst sannsynlighet for å overleve etter fem år. Hele 44 % av dem er fortsatt i drift. Enkeltpersonsforetak derimot har langt dårligere odds, med bare 16 % som overlever like lenge.
Kjenner du til de vanligste fallgruvene og årsakene til at bedrifter går over ende, blir det enklere å ta beslutninger som øker sjansen for å overleve. Her ser vi på noen av de vanligste utfordringene, og hvordan du kan unngå dem for å gi bedriften din best mulige overlevelsessjanser!
| Les også: Starte egen bedrift? Slik kommer du i gang! »
6 årsaker til at bedrifter ikke klarer seg
1. Manglende kontroll over kontantstrømmen
Kontantstrøm er enkelt forklart pengene som kommer inn og går ut av bedriften i en gitt periode. De fleste gründere brenner for produktene eller tjenestene sine, men er ikke nødvendigvis regnskapseksperter, og det er mye å lære når man starter for seg selv.
Å ha god oversikt over inntekter og utgifter er avgjørende for å kunne dekke løpende kostnader, så det å etablere gode rutiner tidlig kan forhindre problemer senere.
2. Større investeringer enn det er grunnlag for
Når man starter opp en bedrift, er man ofte full av energi og pågangsmot, og det er lett å bli revet med. Man skaffer seg kanskje fancy lokaler i et dyrt område, kjøper inn mye nytt utstyr og varelager, ansetter flere medarbeidere og så videre. For de fleste er det smartere å holde litt hardere i pengepungen og bygge opp firmaet gradvis. Kanskje kan man også klare seg lenger med det man allerede har, i stedet for å kjøpe nytt med en gang?
For å ta et eksempel: Selv om vi i Cowab selger utstyr og innredning til arbeidsplassen, betyr ikke det at vi bytter ut jekketraller, reoler og skrivebord til stadighet. For det første er vi opptatt av kvalitet (produktene våre holder lenge), men vi tilrettelegger også for at vi sjeldent skal måtte kjøpe nytt. Dette gjør vi ved å planlegge innkjøpene nøye, og ved å ta godt vare på det vi har.
| Les også: Slik forlenger du levetiden på utstyr & innredning »
3. Utilstrekkelig planlegging & forarbeid
Mange problemer kan unngås om man forutser dem, og har en god plan. Før man starter opp et firma må man først og fremst vite at det er et marked for det man ønsker å selge. Det høres selvsagt ut, men mange bedrifter overlever ikke, rett og slett fordi det ikke er nok kunder som er interesserte i det bedriften selger.
I tillegg til å forsikre seg om at det finnes et marked, er det nødvendig å ha en plan for andre viktige deler av driften:
- Produksjon
- Logistikk
- Markedsføring – som ofte undervurderes når det gjelder tid og innsats. Det hjelper ikke hvor fantastisk produktet eller tjenesten din er, hvis ingen har hørt om deg.
- Fordeling av ansvar – hvem som skal gjøre hva.
Å drive et firma er ofte mye mer jobb enn det man tror, så gode planer og rutiner vil spare deg for mye frustrasjon.
4. Undervurdering av kostnader
Å drifte et firma er som er regel alltid dyrere enn du tror. Selv om du bare skal drive med tjenesteyting og tror at alt du behøver er en datamaskin og internett, baller det fort på seg med andre produkter og tjenester du trenger.
Eksempler på slike verktøy er lisenser og programmer som nettside, e-post, regnskapsprogram, tegneprogram, fakturering, salgsprogram, verktøy for publisering i sosiale medier, statistikk, bilder og video, alt etter hva slags virksomhet du driver.
Du må kanskje kjøpe inn tjenester fra andre til å lage logo og designe emballasje, frakt, gjøre regnskap, hjelpe deg med annonsering eller annet, i tillegg til kostnader for innredning og utstyr.
Husk også forsikringer, strøm, telefon, husleie, lån og andre faste utgifter. Å ha realistiske forventninger til driftskostnadene hjelper deg både med å få et bilde av hva du trenger i oppstartskapital, og å gjøre riktige prioriteringer.
5. For liten fleksibilitet
De fleste som starter opp et firma vil ha konkurrenter som både er større, mer etablerte og kjente. Som nyoppstartet har man derimot en stor fordel over dinosaurene: Man kan langt raskere snu seg rundt og gjøre endringer ved behov.
Endringsvilje er helt avgjørende. Man må ikke falle i fellen med å forelske seg blindt i egen idé og hardnakket holde fast på den, selv når den tydelig ikke fungerer eller blir utkonkurrert. Det krever at man hele tiden er villig til å justere kursen for å sikre at kundegrunnlaget består og at bedriften overlever.
6. Bedriften er ikke liv laga av årsaker utenfor din kontroll
Noen ganger er det slik at du har gjort alt riktig, men likevel går ikke bedriften rundt. Det kan være at markedet, lovverket eller samfunnet har endret seg, at du ikke greier å selge nok, eller andre forutsetninger har forandret seg. Noen ganger går du rett og slett lei fordi det tar for lang tid, og du velger å legge ned driften.
Uansett årsak konkuderer du på et eller annet tidspunkt med at bedriften ikke er forenelig med overskudd, og selv om valget kan være tungt (du har jo lagt ned mye tid og innsats) er det noen ganger det riktige å gjøre.
Å starte en bedrift som ikke overlever, oppleves for mange som et stort nederlag. Men det er viktig å huske at noen ganger må man bare hoppe i det for å finne ut om det vil fungere. Uansett utfall er det mye å lære av å drive egen virksomhet. Det man tar med seg av erfaringer, kan øke sjansen for suksess neste gang man velger å satse!
| Les også: Slik rengjør du rustfritt stål – og derfor må du gjøre det »
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Å starte en ny virksomhet kan være utfordrende, men med riktig planlegging kan det være en spennende og givende prosess. Det tar tid, arbeid og engasjement for å bygge en vellykket virksomhet. Søk råd fra eksperter for å øke sjansene dine for å lykkes og navigere gjennom utfordringene som kan oppstå.
Det er ingen eksakt tidsramme for hvor lenge en bedrift er en oppstartsbedrift. Det kan være alt fra noen måneder til flere år avhengig av bransje og bedriftens vekst. Et selskap kan anses som etablert når det har stabilisert driften og har en sunn kundebase og lønnsomhet.
Å drive en virksomhet innebærer visse risikoer, som økonomiske tap, juridiske tvister, personalledelse og personlig ansvar. Gründere kan også møte utfordringer som konkurranse og usikre markeder. Det er viktig å ha en solid forretningsplan, ha tilstrekkelig budsjett og forsikringer, samt søke råd for å redusere risiko og å øke sjansene for suksess.
Noen tegn på at en bedrift går dårlig kan være redusert salg, kundetap, økt gjeld eller redusert lønnsomhet, høy personalomsetning og manglende innovasjon. Ved å overvåke nøkkelfaktorer som inntekter, fortjenestemarginer og kundetilfredshet kan du identifisere problemer, iverksette tiltak og rådføre deg med eksperter for å snu trenden.
Hvor mye en startup kan låne varierer avhengig av faktorer som forretningsplan, kredittvurdering og eiendeler. Nystartede bedrifter kan noen ganger få lån opp til en viss prosentandel av kapitalkravet. Ta kontakt med banker, kreditt- eller finansieringsinstitusjoner for å få mer informasjon om lånebeløp og vilkår som er tilpasset bedriftens behov.
En bedrifts evne til å gå i balanse varierer avhengig av bransje, størrelse og økonomiske situasjon. Kortsiktige perioder med negativ inntjening er vanlig, men å gå i minus over en lengre periode kan føre til økonomiske vanskeligheter og til og med konkurs. Det er viktig å følge med på bedriftens økonomi og gjøre justeringer når det er nødvendig.
Kostnadene ved å avvikle en virksomhet varierer avhengig av faktorer som virksomhetens størrelse, gjeld og lovkrav. Det kan omfatte gebyrer for juridisk rådgivning, skatter, gjeld og avvikling av eiendeler. Rådfør deg med en profesjonell rådgiver for å få et nøyaktig overslag over kostnadene ved å avvikle en virksomhet.
