Reduser sykefraværet med disse ergonomiske grepene

Bak sykefravær ligger det store kostnader for både bedriften og samfunnet. Ikke minst smerter og plager for tusenvis av nordmenn. Noe sykefravær er uunngåelig; vi kan ikke fullt ut beskytte oss mot influensa og andre smittsomme sykdommer (selv om god håndhygiene kan redusere smitterisikoen). Men bedrifter og organisasjoner kan gjøre mye for å forebygge både ulykker på arbeidsplassen og langtidsfravær som følge av belastningsskader.

| Les også: Slik skaper du en fantastisk arbeidsplass »

Det er lett å overse de små, dagligdagse handlingene som over tid fører til skader og plager. Nettopp fordi vi ikke merker effekten med en gang. Det kan være noe så enkelt som å løfte og bære en gjenstand fra A til B, i stedet for å bruke en vogn. Disse små valgene øker ikke bare risikoen for arbeidsulykker, men sliter også på kroppen over tid.

Når smertene først har oppstått, er de ofte vanskelige å reversere. Derfor er det avgjørende at bedriften tar en aktiv rolle i å etablere gode rutiner og ivareta de ansattes helse på tvers av hele virksomheten.

Slik tenker du ergonomi i de fire ulike delene av virksomheten

Del opp de ulike elementene av arbeidshverdagen etter hvilke handlinger som utføres, og identifiser hva som kan gjøres for å redusere belastningen på de ansatte for hver av disse.

Tenk også over at for hvert punkt må det utarbeides rutiner og gis grundig opplæring. Ergonomiske hjelpemidler som ikke brukes, eller som ikke brukes riktig, er bortkastede penger, tid og plass.

For transport over lengre avstander er det ulike typer vogner som gjelder. Og det som er så fint, er at disse finnes i mange ulike høyder og utforminger for å gjøre arbeidet så ergonomisk som mulig. 

Noen vogner kan også foldes samme når de ikke er i bruk, noe som kan være en fordel dersom det er trangt om plassen. Generelt er ikke sekketraller, bordvogner og andre transportvogner veldig dyre, i tillegg er de enkle å bruke. Dette gjør dem til raske og rimelige tiltak som gjør stor forskjell for de ansattes helse over tid og reduserer faren for ulykker.

Arbeidsstilling

Når vi snakker om en god arbeidsstilling, mener vi ikke bare å jobbe i riktig høyde, ha en ergonomisk stol og å slappe av i skuldrene. Det handler også om avstanden til utstyr du ofte bruker, repetitative bevegelser du utfører og hjelpemidler du har tilgjengelig.

Å jobbe med høye skuldre sliter på både nakke, skuldre og armer. Muligheten til å heve eller senke det man arbeider med til en god arbeidshøyde kan være helt nødvendig for å ta vare på helsa. Dette kan for eksempel være et hev- og senkbart arbeidsbord. 

Utstyr og tilbehør som brukes mye bør være så nært arbeidstakeren som mulig, for å redusere antallet ganger man må strekke armen langt ut for å få tak i det man trenger. Det man ikke får plass til i umiddelbar nærheten kan man eventuelt oppbevare på bordvogner eller verktøypaneler på hjul som man enkelt kan dra til seg.

Ved å observere arbeidsflyten kan man identifisere områder som gir uheldig belastning, og sørge for riktige hjelpemidler og gode rutiner for å jobbe på en bedre måte.

| Les også: Ansette ny medarbeider? Unngå disse feilene mange gjør »

Arbeidsmiljø

I denne sammehengen betyr arbeidsmiljø ulike fysiske aspekter ved miljøet vi jobber i, for eksempel gulvet vi jobber på, avstander vi må rekke over, lyd og lys. 

På mange fabrikker, produksjonslokaler og verksteder, jobber man direkte på betonggulv. Dette er et svært hardt underlag som kan skade både knær, ben og rygg. Derfor er det viktig å ta grep for å redusere denne belastningen.

Den enkleste måten å gjøre dette på er ved hjelp av gode sko og avlastningsmatter. Dersom avstandene er store bør man vurdere sparkesykler eller liknende, for å gjøre det enklere og raskere for de ansatte å komme seg rundt.

Man tenker kanskje umiddelbart ikke på lyd og lys når man hører ordet ergonomi. Støy kan både føre til hørselsskader og nedsatt konsentrasjon, noe som øker faren for ulykker og feil. Dårlig belysning gjør at man jobber i en dårlig arbeidsstilling for å se bedre, at man anstrenger seg og blir sliten i øyne og nakke, samt at man kan utvikle hodepine. 

Det fysiske arbeidsmiljøet må derfor så langt det overhodet er mulig tilrettelegges for den enkelte arbeidstaker, slik at det blir tryggere og bedre å jobbe.

Arbeidstid & arbeidsfordeling

Hvordan arbeidet fordeles og hvilke rotasjoner man bruker, kan ha stort innvirkning på den enkeltes helse. Jobber man på fabrikk for eksempel, vil det å rotere på oppgavene oftere føre til variasjon som reduserer faren for belastningsskader. 

Å legge inn faste korte pauser kan være fordelaktig i en rekke bransjer. Har man mulighet til det, kan man også vurdere å tilby skånsomme øvelser med instruktør i noen minutter hver dag. Dette gir en god pause fra arbeidet, reduserer stress og spenninger og øker bevisstheten rundt egen helse.

Når vi snakker om stress: Stress kan være svært negativt for både den fysiske og den psykiske helsen. 

Å sørge for god informasjon rundt hvem som skal gjøre hvilke oppgaver samt å sjekke inn med medarbeiderne om hvordan de opplever arbeidsmengden og arbeidsdagen, er viktig for å skape en forutsigbar og håndterbar arbeidshverdag.

Flere tiltak for bedre helse

I tillegg til punktene vi har gått igjennom over, kan man som arbeidsgiver også tilby trening i eller utenfor arbeidstid som et ytterligere tiltak for å bedre de ansattes helse. En annen mulighet er å sørge for fast behandling hos fysioterapeut, både som et forebyggende tiltak og for å fange opp eventuelle problemer tidlig.

Det viktigste er at man tenker helhetlig og langsiktig når man jobber med sykefravær og helse. Friske medarbeidere som jobber på en ergonomisk måte har langt mindre sjanse for å utvikle smerter og belastningsskader, noe som er vinn-vinn for både den enkelte arbeidstaker og bedriften!

| Les også: Slik rengjør du rustfritt stål – og derfor må du gjøre det »