Redusér risikoen for skader under transport med disse tipsene
Transportskader koster både tid og penger, enten du er mottaker, avsender, transportør eller et ledd i logistikken. Med andre ord: Det er mye å spare på å redusere skadefrekvensen. Les videre for å finne ut hvordan!
En nettordre har i snitt 10 kontaktpunkter før den når mottaker, i følge GWPGroup. Da er det ikke så rart at uhell kan skje underveis, både ved håndtering på lager og under transport. Selv om logistikk-kjeden kan være lang fra produksjon til sluttbruker er det ofte små grep som skal til for å se en reduksjon i antall skader. Hvor mye ville dere spart om skadefrekvensen gikk ned med 5%, 20%, 50%?
Hos oss i Cowab for eksempel, sender vi alt fra glasstavler til å skrive på, til tippcontainere over hele landet. Noen av varene produseres på egne fabrikker og skal deretter fraktes til hovedlageret, mens andre varer bestilles fra eksterne leverandører. Alt havner på hovedlageret hvor det så kjøres til terminaler, og fraktes så videre avhengig av hvor det skal.
En pall med varer blir med andre ord losset av og på samt håndtert med truck flere ganger før den kommer frem. Skader skjer derfor dessverre av og til, noe som betyr økte kostnader for oss, og irritasjon for kunden som må vente på ny levering. Men hva kan du gjøre for å få ned antall skader som oppstår under transport?
| Les også: Gjør lageret klar for høysesongen - og håndter økt volum »
Av- og pålessing
Hver gang varer lesses på eller av er det en viss risiko for skader. Truckgafler kan gå inn i siden på en eske, en pall kan velte, eller stablingen av godset er ikke god nok. For eksempel bør tunge esker stables som murstein, slik at esken over dekker skillet mellom to esker under seg.
Siden dette er et sårbart punkt når det gjelder skader, er det ekstra viktig å overvåke disse prosessene nøye, og notere seg når, hvordan og hvorfor eventuelle skader skjer. Stressede lagermedarbeidere kan være uheldige og ødelegge godset. Derfor er det viktig å ha gode rutiner og sørge for at det settes av nok tid til å gjøre jobben skikkelig.
Opplæring
Gjennomgang av rutiner samt god opplæring av alle som er involvert i håndtering av varer er en essensiell del av logistikken. Det gjelder alt fra pakking av varer og paller, stabling, plukking og løfting samt bruk av alt nødvendig utstyr.
Selv om man har gått kurs tidligere kan ting gå i glemmeboken, man legger til seg uvaner eller nytt utstyr tas i bruk som man ikke er vant med. Både for de ansattes sikkerhet samt for å redusere risikoen for skader på utstyr og gods er det nødvendig å kontinuerlig utdanne og gjennomgå rutiner.
Emballasje og stropping
I en del tilfeller er selv skade på emballasjen nok til at partiet blir avvist av mottaker. Riktig emballasje og pakking er helt nødvendig da bevegelse og støt alene kan ødelegge varer. Avhengig av gods og transportmåte stables også paller oppå hverandre, noe som stiller høye krav til pakkingen.
Bytt ut ødelagte paller, og sørg for at eventuelle esker er laget for å tåle belastningen de utsettes for. Plastring av paller er en god måte å hindre produkter fra å forsyve seg under transport på. Plastfilm eller strekkfilm som det også kalles kan rulles på pallen enten med en manuell holder eller en strekkfilmmaskin.
Stropping av esker og paller gjøres ved at et stroppebånd (typisk av plast eventuelt metall) strekkes rundt godset og spennes eller sveises fast. På den måten holdes varene sammen, som for eksempel trykksaker, og esker blir mer stabile.
Rapportering av skader
Kontroll og vedlikehold av utstyr
Vi nevnte tidligere at skadede paller bør byttes ut med en gang for å redusere risikoen for skader. Lagerutstyr som pallereoler, påkjøringsbeskyttelse, trucker, stablere og jekketraller må også fungere optimalt. Det samme gjelder rullecontainere og andre transportvogner som benyttes til å frakte deler og annet gods.
Brukerne av utstyret må oppfordres til å informere om defekt eller slitt utstyr med en gang det oppdages, slik at man kan undersøke om det er mulig å reparere eller om man må ha nytt. I en del tilfeller trengs kanskje bare nye hjul, batteri, eller etterstramming av mutre som har blitt slarkete. Andre ganger må utstyret rett og slett byttes ut.
I tillegg til slik løpende rapportering bør man legge inn faste rutiner hvor man går over og kontrollerer alt utstyret, for eksempel to ganger i året. Ofte er det sånn at man blir vant til å jobbe med det man har og med de rutinene som har satt seg, og at man derfor ikke oppdager forbedringer som kan og bør gjøres.
Hvor stor kostnadsbesparelse kan du oppnå?
Transportskader er noe de fleste som jobber med logistikk og lagerdrift kjenner godt til. Selv om man aldri kan gardere seg helt, finnes det mye man kan gjøre for å redusere skadeomfanget, og samtidig spare både tid og penger.
Her er noen viktige momenter å ta med i vurderingen når du vil jobbe målrettet for å redusere transportskader:
-
Ved transport av gods må man alltid vurdere balansen mellom tid, emballasjekvalitet og forsiktighet – opp mot kostnadene ved å bruke mer tid og bedre materialer.
-
For å kunne ta gode valg, er det viktig å få oversikt over skadeomfanget og de totale månedlige kostnadene. Når du vet hva som blir skadet og hvorfor, kan du starte forbedringsarbeidet. Vi har blant annet forbedret emballeringen av enkelte egenproduserte varer og samarbeidet med leverandører for å sikre bedre emballasje fra deres side.
-
Det er ofte noen produkter som er mer utsatt enn andre, og det finnes som regel konkrete tiltak som kan redusere skadene.
Selv om man aldri blir helt kvitt transportskader, vil selv små forbedringer gi positiv effekt på bunnlinjen – og flere fornøyde mottakere. Vinn-vinn!
